Ved en tilfeldighet kom jeg over denne tweet'en her:

Det interessante er ikke tweet'en i seg selv, men artikkelen i digi.no den henviser til.

Artikkelen inneholder en del feil og unøyaktigheter som jeg gjerne vil få kommentere. La oss starte med tittelen:

Kommune får verdens første skybaserte bibliotekssystem

"Skybasert" er ett av de heiteste moteordene i databransjen for tiden. Men det er vanskelig å definere hva det betyr for noe. En enkel forklaring er "The cloud is just someone else's computer", altså at man ikke kjører programvare på lokal maskinvare, men på servere som befinner seg "et eller annet sted der ute", i digre datasentere drevet av firmaer som Amazon, Linode, Digital Ocean og Microsoft.

Denne artikkelen sier det sånn:

'The cloud' means something very specific. The simplest definition of cloud is a data centre that's full of identical hardware that no-one ever touches except to unpack it on day one and throw it away when it fails; in between, every deployment, update, investigation, and management process is automated.

Har Axiell utviklet det første biblioteksystemet som kan kjøres i skyen på denne måten? Nei. Koha har vært web-basert siden prosjektet startet høsten 1999 og egner seg dermed utmerket til å kjøres "skybasert". Libriotech har tilbudt et skybasert biblioteksystem til norske bibliotek siden høsten 2009, spesiefikt basert på servere hos Linode.

Skiller dette seg vesentlig fra det norske biblioteksystemleverandører har tilbudt norske bibliotek i mer enn 30 år, under navnet sentraldrift? Nei, det gjør ikke det. Én liten forskjell er dog at de proprietære systemene har vært basert på en lokalt installert klientprogramvare, som kommuniserer med de sentrale serverne. Koha er web-basert, og dermed er det absolutt ingen programvare som må installeres og vedlikeholdes lokalt.

"Software as a Service" er et annet moteord tett knyttet til "skybasert". Koha har vært Software as a Service siden 1999. Det er ingenting nytt her.

– Alle aktørene på det norske markedet har grunnmur fra 80-tallet, med den problematikken det medfører når man skal begynne å gjøre store strukturelle endringer i det.

Koha ble påbegynt høsten 1999.

Man kunne sett til åpen programvare, for eksempel et system som heter KOHA, men det krever en kompetanse som vi på biblioteket ikke innehar, sier seksjonssjef Geirr Karlsen ved Drammensbiblioteket. Karlsen mener at hvis biblioteket skulle gått ut og kjøpt en slik løsning, så ville det blitt like dyrt – og man måtte hatt mer lokal kompetanse. Derfor måtte biblioteket slå det fra seg, og valget falt derfor på Axiell Quria – siden det var en skybasert SaaS-løsning hvor det ikke skal behøves mye lokal kompetanse for å drifte løsningen.

Her er det to poenger. Det første går på lokal IT-kompetanse.

Dette er en populær myte om fri programvare generelt og frie biblioteksystem spesielt, som man ofte støter på. Men det er en myte. Det er ikke sant.

Et fritt biblioteksystem som Koha gir biblioteket full frihet til å velge hvor teknisk involvert de vil være. På den ene siden kan de velge å gjøre alt selv, og bygge opp stor lokal kompetanse, inkludert utviklerkompetanse. Det finnes mange bibliotek som har valgt å gå denne veien.

Men bibliotekene kan også velge å sette ut absolutt alt det tekniske til en leverandør som Libriotech. Da trenger man nøyaktig null teknisk kompetanse. Biblioteksystemet kjører på en server "i skyen" og det eneste biblioteket kan gjøre er å bruke det, gjennom en nettleser. Det er selvsagt ingen av de kundene som kjøper Koha-drift hos Libriotech som får logge seg på serverne og fikle med ting der. Så hva er det da man trenger lokale IT-kompetanse til, for å ta i bruk Koha?

Det andre poenget går på pris.

Jeg aner ikke hva Quria koster. Jeg gjetter på at prisene er like hemmelige som for de eksisterende, proprietære systemene i Norge. Libriotech sine priser er åpent tilgjengelige (bortsett fra prisen på migreringer, der det er så mange ulike forhold som spiller inn at det er umulig å sette opp standardiserte priser). De signalene jeg har fått tyder på at Libriotech sine priser er høyst konkurransedyktige i sammenligning med prisene til de eksisterende leverandørene på det norske markedet.

Jeg vil gjerne få utfordre Drammensbiblioteket til å ta en kikk på Libriotech sine priser, og se om Koha faktisk blir dyrere enn de proprietære løsningene.

Det med åpne systemer og at man ikke skal bli låst til én leverandør har vært en viktig vurdering også for Drammen Kommune når de skulle velge ny IT-løsning for biblioteket.

Koha har et bredt utvalg av APIer og protokoller som støttes ut av boksen og uten ekstra kostnader. Er det noe man savner kan man betale for å få det utviklet.

Så fort man velger et proprietært system blir man bundet til én leverandør. Med fri programvare kan man velge mellom ulike tilbydere av tjenester, og bytte leverandør uten å bytte system. Koha har ca 60 ulike leverandører, noe som betyr at man kan kjøpe support fra en leverandør (eller to eller tre) og support fra en annen. Det finnes mange eksempler på bibliotek som har gjort nettopp dette.

Bakgrunnen for at Drammensbiblioteket kom i kontakt med Axiell var at de ønsket å innføre det som heter meråpent bibliotek, som betyr at brukerne har tilgang til bibliotekstjenester utenfor bemannet åpningstid. Axiell var leverandør også av en del utstyr for selvbetjening, og det var i den forbindelse at Drammensbiblioteket kom i kontakt med selskapet – og begynte å diskutere fremtidsplaner.

Libriotech har to svenske kunder som tilbyr meråpent bibliotek med utgangspunkt i Koha. Deichmanske bibliotek gjør det samme.

Konklusjon? Kikk gjerne utenfor de tradisjonelle norske tilbyderne av proprietære biblioteksystemer, men la deg ikke blende av fancy moteord og sørg for å basere beslutninger på solide fakta, ikke myter.