• Skybaserte biblioteksystemer og lokal kompetanse

    Ved en tilfeldighet kom jeg over denne tweet'en her:

    Det interessante er ikke tweet'en i seg selv, men artikkelen i digi.no den henviser til.

    Artikkelen inneholder en del feil og unøyaktigheter som jeg gjerne vil få kommentere. La oss starte med tittelen:

    Kommune får verdens første skybaserte bibliotekssystem

    "Skybasert" er ett av de heiteste moteordene i databransjen for tiden. Men det er vanskelig å definere hva det betyr for noe. En enkel forklaring er "The cloud is just someone else's computer", altså at man ikke kjører programvare på lokal maskinvare, men på servere som befinner seg "et eller annet sted der ute", i digre datasentere drevet av firmaer som Amazon, Linode, Digital Ocean og Microsoft.

    Denne artikkelen sier det sånn:

    'The cloud' means something very specific. The simplest definition of cloud is a data centre that's full of identical hardware that no-one ever touches except to unpack it on day one and throw it away when it fails; in between, every deployment, update, investigation, and management process is automated.

    Har Axiell utviklet det første biblioteksystemet som kan kjøres i skyen på denne måten? Nei. Koha har vært web-basert siden prosjektet startet høsten 1999 og egner seg dermed utmerket til å kjøres "skybasert". Libriotech har tilbudt et skybasert biblioteksystem til norske bibliotek siden høsten 2009, spesiefikt basert på servere hos Linode.

    Skiller dette seg vesentlig fra det norske biblioteksystemleverandører har tilbudt norske bibliotek i mer enn 30 år, under navnet sentraldrift? Nei, det gjør ikke det. Én liten forskjell er dog at de proprietære systemene har vært basert på en lokalt installert klientprogramvare, som kommuniserer med de sentrale serverne. Koha er web-basert, og dermed er det absolutt ingen programvare som må installeres og vedlikeholdes lokalt.

    "Software as a Service" er et annet moteord tett knyttet til "skybasert". Koha har vært Software as a Service siden 1999. Det er ingenting nytt her.

    – Alle aktørene på det norske markedet har grunnmur fra 80-tallet, med den problematikken det medfører når man skal begynne å gjøre store strukturelle endringer i det.

    Koha ble påbegynt høsten 1999.

    Man kunne sett til åpen programvare, for eksempel et system som heter KOHA, men det krever en kompetanse som vi på biblioteket ikke innehar, sier seksjonssjef Geirr Karlsen ved Drammensbiblioteket. Karlsen mener at hvis biblioteket skulle gått ut og kjøpt en slik løsning, så ville det blitt like dyrt – og man måtte hatt mer lokal kompetanse. Derfor måtte biblioteket slå det fra seg, og valget falt derfor på Axiell Quria – siden det var en skybasert SaaS-løsning hvor det ikke skal behøves mye lokal kompetanse for å drifte løsningen.

    Her er det to poenger. Det første går på lokal IT-kompetanse.

    Dette er en populær myte om fri programvare generelt og frie biblioteksystem spesielt, som man ofte støter på. Men det er en myte. Det er ikke sant.

    Et fritt biblioteksystem som Koha gir biblioteket full frihet til å velge hvor teknisk involvert de vil være. På den ene siden kan de velge å gjøre alt selv, og bygge opp stor lokal kompetanse, inkludert utviklerkompetanse. Det finnes mange bibliotek som har valgt å gå denne veien.

    Men bibliotekene kan også velge å sette ut absolutt alt det tekniske til en leverandør som Libriotech. Da trenger man nøyaktig null teknisk kompetanse. Biblioteksystemet kjører på en server "i skyen" og det eneste biblioteket kan gjøre er å bruke det, gjennom en nettleser. Det er selvsagt ingen av de kundene som kjøper Koha-drift hos Libriotech som får logge seg på serverne og fikle med ting der. Så hva er det da man trenger lokale IT-kompetanse til, for å ta i bruk Koha?

    Det andre poenget går på pris.

    Jeg aner ikke hva Quria koster. Jeg gjetter på at prisene er like hemmelige som for de eksisterende, proprietære systemene i Norge. Libriotech sine priser er åpent tilgjengelige (bortsett fra prisen på migreringer, der det er så mange ulike forhold som spiller inn at det er umulig å sette opp standardiserte priser). De signalene jeg har fått tyder på at Libriotech sine priser er høyst konkurransedyktige i sammenligning med prisene til de eksisterende leverandørene på det norske markedet.

    Jeg vil gjerne få utfordre Drammensbiblioteket til å ta en kikk på Libriotech sine priser, og se om Koha faktisk blir dyrere enn de proprietære løsningene.

    Det med åpne systemer og at man ikke skal bli låst til én leverandør har vært en viktig vurdering også for Drammen Kommune når de skulle velge ny IT-løsning for biblioteket.

    Koha har et bredt utvalg av APIer og protokoller som støttes ut av boksen og uten ekstra kostnader. Er det noe man savner kan man betale for å få det utviklet.

    Så fort man velger et proprietært system blir man bundet til én leverandør. Med fri programvare kan man velge mellom ulike tilbydere av tjenester, og bytte leverandør uten å bytte system. Koha har ca 60 ulike leverandører, noe som betyr at man kan kjøpe support fra en leverandør (eller to eller tre) og support fra en annen. Det finnes mange eksempler på bibliotek som har gjort nettopp dette.

    Bakgrunnen for at Drammensbiblioteket kom i kontakt med Axiell var at de ønsket å innføre det som heter meråpent bibliotek, som betyr at brukerne har tilgang til bibliotekstjenester utenfor bemannet åpningstid. Axiell var leverandør også av en del utstyr for selvbetjening, og det var i den forbindelse at Drammensbiblioteket kom i kontakt med selskapet – og begynte å diskutere fremtidsplaner.

    Libriotech har to svenske kunder som tilbyr meråpent bibliotek med utgangspunkt i Koha. Deichmanske bibliotek gjør det samme.

    Konklusjon? Kikk gjerne utenfor de tradisjonelle norske tilbyderne av proprietære biblioteksystemer, men la deg ikke blende av fancy moteord og sørg for å basere beslutninger på solide fakta, ikke myter.

  • Koha 16.11.01 er her!

    Koha versjon 16.11 kom ut rett før jul, og nå er versjon 16.11.01 også på plass, så nå er det på tide å tenke seriøst på å oppgradere!

    Statistikken viser at en oppgradering gir oss:

    6 new features, 246 enhancements, 410 bugfixes.

    De viktigste nyhetene er:

    • 14695 - Add ability to place multiple item holds on a given record per patron
    • 5260 - Add option to send an order by e-mail to the acquisition module
    • 14610 - Add ability to place article requests in Koha
    • 3534 - Patron quick add form
    • 5670 - Housebound Readers Module

    Det er også verdt å merke seg at det har blitt en del nye innstillinger:

    • AggressiveMatchOnISSN
    • AllowItemsOnHoldCheckoutSCO
    • ArticleRequests
    • ArticleRequestsMandatoryFields
    • ArticleRequestsMandatoryFieldsItemsOnly
    • ArticleRequestsMandatoryFieldsRecordOnly
    • CheckPrevCheckout
    • DefaultPatronSearchFields
    • HoldsLog
    • HouseboundModule
    • IntranetCatalogSearchPulldown
    • MaxItemsToDisplayForBatchDel
    • MaxItemsToProcessForBatchMod
    • MaxOpenSuggestions
    • NovelistSelectStaffEnabled
    • NovelistSelectStaffView
    • OPACHoldingsDefaultSortField
    • OPACResultsLibrary
    • OPACXSLTListsDisplay
    • PatronQuickAddFields
    • PatronSelfRegistrationEmailMustBeUnique
    • PatronSelfRegistrationLibraryList
    • PatronSelfRegistrationPrefillForm
    • RefundLostOnReturnControl
    • ReplyToDefault
    • ReturnpathDefault
    • SwitchOnSiteCheckouts
    • TrackLastPatronActivity
    • XSLTListsDisplay
    • makePreviousSerialAvailable

    Takk til alle som har vært involvert i å hjelpe frem denne nye versjonen!

  • Ære være Koha sitt QA Team!

    Koha har 3 nivåer av kontroll før ny kode blir en del av systemet:

    • Sign off
    • Quality Assurance (QA) Team
    • Release Manager

    Av disse er det nok QA Teamet som gjør den aller tyngste jobben, for å sørge for at kvaliteten på sluttproduktet er så høy som over hodet mulig. De som faktisk gjør jobben frem til versjon 16.11 kommer i november er:

    • Katrin Fischer (QA Manager, Tyskland)
    • Kyle M Hall (USA)
    • Jonathan Druart (England/Frankrike)
    • Tomas Cohen Arazi (Argentina)
    • Marcel de Rooy (Nederland)
    • Nick Clemens (USA)
    • Jesse Weaver (USA)

    All ære til dem for jobben de gjør!

  • Koha på HiOA!

  • Hvor mange bibliotek bruker Koha?

    Et evig tilbakevendende spørsmål er "Hvor mange bibliotek bruker Koha?".

    For Norges del er det relativt enkelt å svare på dette. Koha i Norge lister alle kjente Koha-installasjoner i Norge som er i aktiv bruk.

    Internasjonalt er det vanskeligere å gi et fornuftig svar, siden man ikke trenger å spørre om lov eller melde fra til noen før man tar systemet i bruk.

    Det finnes en tjeneste som heter Hea som samler inn data om Koha-installasjoner, men foreløpig er det bare 457 Koha-installasjoner som har valgt å dele data her, så tallene hjelper ikke så mye for å si noe om det totale antallet.

    Det sikreste tallet vi har er databasen libraries.org (også kjent som lib-web-cats) som vedlikeholdes av Marshall Breeding. Per i dag (30. august 2016) er det her registrert 4.359 bibliotek (inkludert filialer) som bruker Koha. Men det er utvilsomt store "mørketall" her. lib-web-cats har nok god dekning på USA og delvis Europa, men resten av verden er mer tilfeldig dekket. Vi vet feks at det er over 1.000 folkebibliotek i Tyrkia som bruker Koha, som ikke er med i lib-web-cats.

    Da spørsmålet om hvor mange bibliotek som bruker Koha ble tatt opp på den internasjonale epostlista for Koha nylig, ble det påpekt at det New Zealandske Koha-firmaet Catalyst opererer med et tall på ca 15.000 Koha-bibliotek på verdensbasis. Flere gav sin støtte til dette tallet:

    Så da vet vi det!

subscribe via RSS