En av de røde trådene på KORG-dagene i slutten av januar var RDA, det nye regelverket som skal erstatte AACR2. Det var interessant å få en oppdatering fra kyndige folk, men det jeg fikk høre gjør meg betenkt:

• Regelverket er på 1.700 sider - trenger vi virkelig et mer komplekst regelverk enn det vi har?
• Tilgang til "RDA Toolkit", som er en fancy, online utgave av regelverket med mulighet for å lage egne kommentarer osv vil koste fra USD 325 pr år pr institusjon. Jeg har ikke klart for meg om en enklere utgave vil bli fritt tilgjengelig for de som ikke vil eller kan ta på seg den kostnaden.
• Et av målene med RDA var vel at metadataene som produseres skulle bli mer maskinlesbare, for å lette utveksling av data. Et eksempel på at dette ikke skjer er registrering av sidetall der man skal gå fra å skrive "300 s." til å skrive "300 sider" - for å gjøre katalogen mer lesbar for brukerne. Vel og bra det, men det hensynet kunne man ivaretatt ved å registrere det rene sidetallet - som et tall og ikke som tekst - i et felt som kun brukes til å registrere sidetall. Da kunne systemene sørget for å legge til "sider" etter tallet og man kunne sågar ha føyde til "pages" i stedet for "sider" dersom brukeren har valgt engelsk som grensesnittspråk.
• En representant fra den norske katalogkomiteen snakket om mulighetene for å lage en norsk oversettelse av RDA, og føyde i en bisetning til noe om norske sær-regler og tilpasninger i regelverket - som den største selvfølge. Dette gjør meg virkelig forstemt - vi må slutte å tro at vi er så spesielle og heller begynne å se verdien av å ha regler og standarder som er globale!

Alt i alt sitter jeg igjen med et inntrykk av at RDA er et beist som er lappet sammen med de beste hensikter, men der man har forhandlet seg frem til kompromisser for å gjøre alle fornøyde og mistet målene av syne under vegs. Jeg tror virkeligheten vil gjøre RDA avleggs før man rekker å ta det i bruk, ved at mindre ressurser til katalogisering, krav til enklere formater og økt gjenbruk av metadata tvinger utviklingen i en helt annen retning enn den RDA staker ut.

Og det er ikke bare jeg som er skeptisk. Roy Tennant har ikke mye godt å si under overskriften RDA Adds Complexity to MARC. Dette er et kort innlegg som er fullt av gullkorn, og vel verdt å lese in extenso, men her er noen høydepunkter:

[...] I find it ironic that in our attempt to create a new bibliographic future our first move is to create yet more complexity in a standard that has a good deal more complexity than is even used -- or at least used enough to be justified.

Would that we had spent more time on thinking about the transition rationally instead of rushing to publication a systemic change to our bibliographic infrastructure to satisfy the revenue requirements of our professional associations.

[...] and so the solution is piecemeal, and incremental, and expensive, and inadequate, and in the end dissatisfying to just about anyone I've spoken with.

[...] I really, really wish I could feel inspired about this change, instead of skeptical, and fearful, and disappointed at what increasingly looks like a missed opportunity.